Bygger på taket av Jæren

– Det har vært en god respons på boligene, sier Trond Tveit i Rogalandshus.

Alle som har vært i demoboligen vi har satt opp har vært himmelfalne når det kommer til beliggenhet og utsikt.

Eneboligene leveres med dobbel garasje i tillegg til opptil fem soverom, tre bad, to stuer og en takterrasse på hele 25 kvadratmeter.

– Det er bare til å komme innom, vi har visninger i demoboligen hver søndag fra kl. 15.00-16.00, sier Tveit.

LEKKERT: Bilde fra demobolig på Jærens Tak. Eneboligene har to stuer.

Signaturboliger
De syv eneboligene som nå er til salgs, får grunnmuren plassert ca. 220 meter over havet og får et vidt utsyn mot sør og vest og langt til havs.

Eneboligene har rene linjer og en rasjonell planløsning.

– Vi har vært meget opptatt av å ha mye lys inn i boligen og samtidig utnytte utsikten mot sør-vest. Dette har ført til store vindusflater mot jærkysten. Takhøyden er hele 2,60 meter i begge etasjer, noe som gjør rommet ekstra stort, forteller Tveit.

Takterrasse
– Planmessig er alle oppholdsrom i øverste etasje. Med utgang fra stue/kjøkken til en fantastisk takterrasse ligger alt til rette for å kunne nyte utsikten med en nytraktet kaffe i sola på Jærens tak, smiler Trond Tveit.

Samarbeid

Mer info?
www.rogalandshus.no
www.sibygg.no

Rogalandshus og SI Bygg samarbeider om prosjektet Jærens Tak. Sammen ønsker de at Jærens Tak skal bli en god plass å bo. Totalt vil det komme 100 boliger fra deres prosjekt på Lyefjell, med alle boligtyper inkludert.

I gang
– Vi har allerede solgt ut åtte leiligheter som er under oppføring, fire eneboliger er solgt og to tomter er solgt som det nå bygges på, kan Asle Ingebrethsen i SI Bygg fortelle.

– Andre boligtyper kommer for salg allerede mot slutten av januar. Disse boligtypene er rekkehus og leiligheter, så her vil det bli et godt utvalg for alle som ønsker å bosette seg på Lyefjell, fortsetter Ingebrethsen.

ÅSVATNET: Ligger kun 300 m fra feltet. Her skal det bygges badeplass.

Området
300 meter fra feltet ligger Åsvatnet, det gamle drikkevannet til Time kommune. Her skal det bygges offentlig badeplass som et tillegg til badeplassen som allerede er der.

300 meter bak feltet ligger Ulvatjørn som raskt får skøyteis om vinteren og et fint område for en telttur i nærområdet.

– Nei, en trenger ikke gå langt for naturopplevelsene når en bor på Jærens Tak, humrer Ingebrethsen.

Boligområdet ligger rett ved et stort friområde med baner for skating, fotball og håndball i tillegg til stor lekeplass.

I hverdagen
Lyefjell ble etablert tidlig på 1980-tallet der hensikten var å spare verdifull jordbruksjord i kommunen. Nå bor det mer enn 2 200 innbyggere på Lyefjell.

Megler
http://www.eiendomsmegler1.no/jeren/
952 90 691
randi.tveit@em1.no

Tettstedet har barnehager, barne- og ungdomsskole. Det er flotte idrettsanlegg, idrettshall og et aktivt miljø i bygda. Med nyere, lokal dagligvarebutikk får du det du trenger til hverdags. Avstanden til Bryne er omlag 7 kilometer. Med gode bussforbindelser bør det være enkelt å komme til og fra – enten det gjelder videregående skoler, kulturliv, handel, offentlige eller private tjenester.

Slik var boligprisene i 1965

Boligprisene har i all hovedsak gått oppover de siste tiårene, bortsett fra noen vanskelige år i overgangen mellom 80- og 90-tallet, samt en dupp i 2008. Samtidig har lønningene våre gått oppover, så spørsmålet er om vi får mer bolig for pengene i dag enn i 1965?

Uttrykket å stå med lua i hånda’ passet godt på den tiden.

Det er ingen tvil om at det som er vanskeligst i dag, spesielt for unge og lavlønte, er å komme seg inn på boligmarkedet. Boligrenten er lav, men prisene er tilsvarende høye. Men har man først kommet inn på boligmarkedet, følger heldigvis den boligen du allerede eier stort sett den samme prisutviklingen som den du planlegger å kjøpe.

Men det var heller ikke så enkelt å komme seg inn på boligmarkedet i 1965, og det å få lån i banken var ikke det enkleste. Uttrykket ”å stå med lua i hånda” passet godt på den tiden, skal man tro de som faktisk sto foran skrivebordet til banksjefen og ba om noen titusener i lån.

Gjennomsnittsårslønnen var på 21.160 kroner.

Fakta
Typiske priser i 1965:

  • 1 kg kjøttdeig 12,-
  • 1 kg torsk 4,50
  • 1 l melk (nysilt) 80 øre
  • 1 kg kaffe 15,-
  • 1 grovbrød 1,50
  • 1 stk. VW 1200 Boble 16.000,-

Renter og inntekt

I 1965 lå gjennomsnittlig utlånsrente på 5,3 %. Den var på stigende kurs etter krigen, og nådde sitt dramatiske høydepunkt i 1987 med hele 17 %. Den unormalt høye renten førte til konkurser i næringslivet, og mange familier måtte flytte ut av hjemmene sine og inn i rimeligere boliger, på grunn av kostnadene med høye boliglån og boligrenter.

Gjennomsnittsårslønnen for nordmannen var på 21.160 kroner i 1965, og i Stavanger Aftenblad kunne man i april 1965 lese i en annonse fra byggefirmaet Emil Gillestad at man kunne kjøpe en ny enebolig for hele familien, med gulvbelegg i trappen og klosett, for rundt 50.000,-.

Hvis man bruker Statistisk Sentralbyrås priskalkulator, som viser den generelle prisveksten i Norge, så forteller kalkulatoren oss at 50.000,- kroner i 1965 ville tilsvart cirka 490.000,- i dag, mens årslønnen på 21.160,- ville tilsvart 202.000,- kroner i dag.

Det er med andre ord lett å se at både gjennomsnittlig inntekt – i dag er den på 507.000,- og boligpriser har økt mer enn den gjennomsnittlige prisveksten. I dag – avhengig av beliggenhet og standard – kan man ofte gange beløpet i Emil Gillestads annonse med 10 for å få riktig sum.

Mindre penger på å bo i 1965

Det er mange slags varer og tjenester som har gått både opp og ned på prisbarometeret siden 1965. På sekstitallet brukte norske husstander over 30 prosent av inntekten på mat, mens vi i dag bruker drøyt ti prosent.

Men når det gjelder andelen kroner vi bruker på bolig, så er bildet snudd på hodet. I dag bruker vi i snitt over 30 prosent av inntekten på bolig og boligrelaterte utgifter som lys og oppvarming, mens vi i 1965 bare trengte å bruke tolv prosent. Går vi enda lenger tilbake, til 1907, brukte husstander i Kristiania nesten 60 prosent på mat og 17 prosent på å bo.

Vi bruker mer penger på bolig i dag enn i 1965, men noe av årsaken er at nordmenn flest har mer penger til overs, når de mest nødvendige varene – som mat – er kjøpt inn. Vi kan altså ta oss råd til å bruke mer penger på bolig og bil. Et annet poeng er at vi har en bedre boligstandard i dag enn i 1965, og det bør jo også være verdt noe.