Slik var boligprisene i 1965


Nordmenn er flinke til å klage. På kaldt vær, bompenger, og ikke minst høye boligpriser. Men er det slik at alt var bedre før? Vi tar en kikk på hvordan boligprisene har utviklet seg i EiendomsMegler 1 sin 50-årige historie.


Boligprisene har i all hovedsak gått oppover de siste tiårene, bortsett fra noen vanskelige år i overgangen mellom 80- og 90-tallet, samt en dupp i 2008. Samtidig har lønningene våre gått oppover, så spørsmålet er om vi får mer bolig for pengene i dag enn i 1965?

Uttrykket å stå med lua i hånda’ passet godt på den tiden.

Det er ingen tvil om at det som er vanskeligst i dag, spesielt for unge og lavlønte, er å komme seg inn på boligmarkedet. Boligrenten er lav, men prisene er tilsvarende høye. Men har man først kommet inn på boligmarkedet, følger heldigvis den boligen du allerede eier stort sett den samme prisutviklingen som den du planlegger å kjøpe.

Men det var heller ikke så enkelt å komme seg inn på boligmarkedet i 1965, og det å få lån i banken var ikke det enkleste. Uttrykket ”å stå med lua i hånda” passet godt på den tiden, skal man tro de som faktisk sto foran skrivebordet til banksjefen og ba om noen titusener i lån.

Gjennomsnittsårslønnen var på 21.160 kroner.

Fakta
Typiske priser i 1965:

  • 1 kg kjøttdeig 12,-
  • 1 kg torsk 4,50
  • 1 l melk (nysilt) 80 øre
  • 1 kg kaffe 15,-
  • 1 grovbrød 1,50
  • 1 stk. VW 1200 Boble 16.000,-

Renter og inntekt

I 1965 lå gjennomsnittlig utlånsrente på 5,3 %. Den var på stigende kurs etter krigen, og nådde sitt dramatiske høydepunkt i 1987 med hele 17 %. Den unormalt høye renten førte til konkurser i næringslivet, og mange familier måtte flytte ut av hjemmene sine og inn i rimeligere boliger, på grunn av kostnadene med høye boliglån og boligrenter.

Gjennomsnittsårslønnen for nordmannen var på 21.160 kroner i 1965, og i Stavanger Aftenblad kunne man i april 1965 lese i en annonse fra byggefirmaet Emil Gillestad at man kunne kjøpe en ny enebolig for hele familien, med gulvbelegg i trappen og klosett, for rundt 50.000,-.

Hvis man bruker Statistisk Sentralbyrås priskalkulator, som viser den generelle prisveksten i Norge, så forteller kalkulatoren oss at 50.000,- kroner i 1965 ville tilsvart cirka 490.000,- i dag, mens årslønnen på 21.160,- ville tilsvart 202.000,- kroner i dag.

Det er med andre ord lett å se at både gjennomsnittlig inntekt – i dag er den på 507.000,- og boligpriser har økt mer enn den gjennomsnittlige prisveksten. I dag – avhengig av beliggenhet og standard – kan man ofte gange beløpet i Emil Gillestads annonse med 10 for å få riktig sum.

Mindre penger på å bo i 1965

Det er mange slags varer og tjenester som har gått både opp og ned på prisbarometeret siden 1965. På sekstitallet brukte norske husstander over 30 prosent av inntekten på mat, mens vi i dag bruker drøyt ti prosent.

Men når det gjelder andelen kroner vi bruker på bolig, så er bildet snudd på hodet. I dag bruker vi i snitt over 30 prosent av inntekten på bolig og boligrelaterte utgifter som lys og oppvarming, mens vi i 1965 bare trengte å bruke tolv prosent. Går vi enda lenger tilbake, til 1907, brukte husstander i Kristiania nesten 60 prosent på mat og 17 prosent på å bo.

Vi bruker mer penger på bolig i dag enn i 1965, men noe av årsaken er at nordmenn flest har mer penger til overs, når de mest nødvendige varene – som mat – er kjøpt inn. Vi kan altså ta oss råd til å bruke mer penger på bolig og bil. Et annet poeng er at vi har en bedre boligstandard i dag enn i 1965, og det bør jo også være verdt noe.